Valg i Argentina

Det var valg i Argentina i går, Presidentvalg, senatorer, lokalvalg, etc. Ser ikke ut som det har fått så mye oppmerksomhet i norsk presse, men det var et historisk valg. For første gang ble en kvinne valgt til President i Argentina. Hun ble valgt med stort flertal så det ser ikke ut til å bli nødvendig med noen andre valg runde. Hennes navn er: Cristina Fernandez de Kirchner. Det som også er spesielt, er at hun etterfølger sin mann Nestor Kirchner.

Jeg er fortsatt nord i Argentina og kommer til å være her en uke til. Som sagt i forrige innlegg, så er dette et utrolig flott område. I morgen kommer Svein på besøk. Jeg har brukte mye av de siste dagene til å organisere før han kommer. Kan derfor ikke presentere noen bilder enda.

Det er rimelig hett her opp. Temperaturen har lagt på ca. 32-34 grader de siste dagene. Akkurat nå er det en durabelig regnbyge ute, men det kan være greit å få frisket opp luften litt...

Oppdatering:

Regnet i går utviklet seg til rene "syndefloden". Et realt tordenver som endte med at strømmen gikk i store deler av byen. Det haglet og regnet så mye at noen av gatene ble omgjort til elver... Slik så det ut i to av kryssene:

Salar de Uyuni

Her følger noen bilder fra en 3-dagers tur jeg hadde gjennom Salar de Uyuni (saltsjø sør i Bolivia) + diverse fantastiske ørkenlandskap. Jeg var sammen med fem hyggelig folk i en Toyota Land Cruiser med lokal sjåfør.

Vi startet i Uyuni og endte opp i San Pedro de Atacama nord i Chile. Derfra måtte vi finne transport over Andesfjellene til Argentina. Vi ble fortalt at det skulle være veldig lett, men den gang ei... Det går buss tre dager i uken, men de var fulle en uke frem i tid! Eneste alternativ var da å leie bil med sjåfør. Ikke akkurat billig, men heldigvis var det to andre fra gruppen min som også skulle til Argentina. Det som var enda bedre, var at den ene av de var fra Argentina og dermed lettere kunne forhandle pris. Chilenske biler har ikke uten videre lov til å krysse inn i Argentina (og omvendt...). Vi måtte derfor få noen fra Argentina til å møte oss ved grensen... For å krydre litt ekstra, så var begge minibankene i byen tomme for penger, og det var ikke mulig å betale med kort... Etter mye frem og tilbake, og etter ca. 8 timer med undersøkelser og forhandlinger, hadde vi endelig en deal!!!

Så en liten konkuranse: 10 poeng til de som kjenner igjen dette "steintreet". Svar kommer om ca. 10 dager...Lago de Colorado (den røde innsjøen). Det var også den blå, den grønne, den brune, den hvite og diverse andre innsjøer...

Turen over fjellet var fantastisk flott, så det var vært strevet. Nå er jeg altså i Argentina, og blir nok her de neste 5-6 ukene. Er helt nord i Argentina i en liten by som heter Tilcara. Den ligger et stykke nord for mer kjente Salta. Landskapet her er helt fantastisk. Her følger et eksempel:

La Paz

Hva skal man si om La Paz? Det er en "storby", men ikke så fryktelig stor heller (litt over 1 million innbyggere...). Ligger nede i en "gryte" med høyde over havet på ca. 3600 meter. Det var helt merkelig å være oppe på "platået" (ca. 4100 moh) og se ned på alle bygningen. Oppe på "kanten" er det i ferd med å vokse en ny millionby, ganske enkelt kalt "El Alto" (Høyden). Der bor alle de som har flyttet inn fra landsbygda... De demonstrerte i sentrum av La Paz for et par dager siden, for bedre rettigheter antar jeg. Det var ikke få av dem, toget varte og rakk i evigheter....

Kan ikke helt bestemme meg om jeg liker La Paz eller ikke. Liker egentlig ikke store byer, men La Paz har noe sjarm... Blir også kalt "Amerikas Shanghai" uten at jeg helt skjønner hvorfor... Det er utrolig mye folk overalt, det virker som alle er ute i gatene... I tillegg kryr det av minibusser, dvs. type Toyota Hiace som kjører "bussruter". I tillegg til han som kjører, har alle en innpisker/billetør. Det er et salig lurveleven når 100+ biler ligger på hornet og innpiskerene skriker ut av vinduene for å prøve og få passasjerer til akkurat sin buss...

Har ikke gjort så mye i La Paz. Ruslet litt rundt og observert... Men! Jeg har syklet det som blir kalt "verdens farligste vei"! Den er nok ikke så farlig som den var lengre i og med at de har åpnet en ny vei som det meste av trafikken går på. Det må ha vært ganske ekstremt når busser og lastebiler kjørte på denne utrolig smale "kjerreveien"! I tillegg er det mange steder stupbratt ned, 1000 meter rett ned på det "verste" stedene. Vi startet på ca. 4700 moh og endte opp på ca. 1100 moh! På toppen var det sludd og riktig ufyselig, var dessverre ikke så mye å se den første delen. 3600 høyde meter lengre ned, var det tropisk klima og varmt og godt! I mellomtiden syklet vi gjennom fantastisk natur. Det ble tatt mye bilder av oss, men den linken har jeg ikke fått enda. I mellomtiden kan dere ta en titt her:
http://www.gravitybolivia.com/gallery/PhotohighlightsfromtheWorldsMostDangerousRoad

I dag drar jeg videre sørover til Uyuni og de store saltsjøene. Etter det kommer jeg til å dra inn i Argentina.

So long, og kanskje litt livstegn om hva som skjer hjemme...

Etter en uke i Bolivia...

Etter en uke i Bolivia, har jeg nå komt meg til La Paz. Jeg forlot Peru forrige mandag, men forlot ikke Titikaka sjøen. Titikaka er delt mellom Peru og Bolivia, så jeg forflyttet meg langs innsjøen og inn i Bolivia til Copacabana (nei, jeg forveksler ikke Brasil og Bolivia...). Copacabana er en liten sjarmerende landsby ved innsjøen. Jeg fant meg et trivelig hotell med fantastisk utsikt over vannet.

Disse flotte kaktusene stod og blomstret i parken i sentrum. De var mellom 3 og 4 meter høye, og blomstrene var sikkert nærmere 20 cm i diameter!

Copacabana er utgangspunktet for turer til Isla del Sol. Legenden sier at Isla del Sol er opphavet til Inkaene. Her skal Viracocha og hans sønn og datter, henholdsvis Manco Kapac og Mama Ocllo, steget opp av Titikaka sjøen for å opprette Cuzco og Inka dynastiet. Isla del Sol er derfor et hellig sted som folk har valfartet til i mange hundre år. Det er en fantastisk billedskjønn øy. Jeg var der på en dagstur, men skulle gjerne vært lengre. Jeg hadde en flott tur fra nord til sør på øya gjennom små bosetninger, jordbruksterrasser og fantastisk utsikt utover innsjøen.

Denne grisen hadde jeg følge med i nærmere en time. Han diltet etter meg fra stranden og helt opp til toppen av bakken.

Etter noen rolige dager i Copacabana, dro jeg videre til Sorata. Sorata er ikke på de fleste turister sin reiserute, så det innebar lokale busser. Et eventyr i seg selv! Jeg måtte skifte buss to ganger, den ene gangen "in the middle of knowhere". Ikke lett hverken å finne riktig buss, eller til å få de til å stoppe... Men jeg kom da frem til slutt. På bussen var det en lettere snek av "gammel tømmerhugger". Var nok enkelte som ikke hadde vasket seg eller skiftet klær hverken denne eller forrige uke...

Sorata er for de som liker natur, spesielt som utgangspunkt for å gå turer i fjellet, alt fra dagsturer til ekspedisjoner med både to- og tre ukers varighet. Landsbyen har en fantastisk beliggenhet i fjellsiden med utsikt utover dalen, og med 6000-meters topper i bakgrunnen. Jeg gikk to fine turer, første dagen på denne toppen, neste dag langs elven.

På vei mot toppen var det jordbruksområder hele veien. Til og med på toppen var det dyrket. Alle drev med oksene sine og pløyde åkrene og plantet mais. Hele familien deltok i arbeidet. Barn helt ned i 6-års alderen drev og spadde i jorden. Noen av barna helt på toppen var tydeligvis ikke vant til å se utlendinger, så de sprang for å gjemme seg da jeg kom. Det gikk ikke lang tid før de mest vågale kom frem for å spørre etter "gotteri". Denne gutten og lillesøsteren fikk en pakke med kjeks som jeg hadde med meg.

På toppen var det en fantastisk utsikt ned mot landsbyen og mot toppene i bakgrunnen, men det kommer dessverre ikke så godt frem på dette bildet...

Ned mot bunnen av dalen blant kaktus og "Aloe Vera" (eller noe lignende...?)

Isla Taquile

Taquile er en øy som ligger ute i Titikaka sjøen. Fra Puno tar det ca. 3 timer med båt ut dit (ikke altfor raske båter...). Øya er kjent for sine spesielle tekstiler og klesdrakter.

Alle mennene går rundt og strikker! Fargen på luen og magebeltet forteller deres status. Røde luer og magebelte forteller at de er gift. Dersom hovedfargen er hvit, er de ugifte. De med litt mer "fluoriserende" farger på luene, er ledere i samfunnet.

Kvinnene og jentene går rundt i svarte skaut.

Los Uros

Los Urus er de flytende øyene i Titikaka sjøen. De er laget av siv som vokser i innsjøen nær Puno. Guiden vår sa det er 38 øyer, men jeg har også hørt at det er mindre.


Øyboerne har oppdaget verdien av turismen, så det er nok ikke lenger så autentisk som det en gang var. Igjen, i følge guiden vår, er det bare ca. 10% av de såkalte øyboerne som faktisk bor der. De aller fleste har hus i Puno og drar frem og tilbake mellom øyene. Uansett om de var svært opptatt av å selge det de hadde laget, så var det en spesiell og fargerik opplevelse.


Foruten fisken i sjøen, hadde de et lite nett med "oppdrettsørret".


De hadde også noen fuglearter som de alte opp for å spise og så hadde de selvsagt cuy (marsvin).

De tok oss også med ut på båttur i en sivbåt. Jeg fikk selskap av dette sjarmtrollet mens mor styrte båten.

Titikaka sjøen

Det har blitt litt lite innlegg i det siste, men nå er jeg nesten ajour. Er fortsatt i Peru, nå i Puno ved Titikaka sjøen. Titikaka sjøen ligger på 3810 moh. Den er en av verdens største innsjøer. Nå er den ca. 8500 kvadratkilometer, men det sies at den har vært fem ganger større. Titikaka sjøen er delt mellom Peru og Bolivia.

Arnstein dro hjem i dag (lokal tid, dvs. 5. oktober). Vi hadde en fin tur på innsjøen i går der vi besøkte både de flytende øyene og en annen "ordentlig" øy. Begge var svært fasinerende. Jeg kommer tilbake med bilder senere.

Antar jeg blir noen dager til i dette området før jeg krysser grensen til Bolivia.

På høyfjellstur i Andes fjellene

Jeg klarte å få Arnstein med meg på en 3-dagers fjelltur i Andesfjellene. Vi startet på bunnen av Valle Sagrado (den hellige dalen) på ca. 2700 moh gikk over fjellet og ned i Lares dalen på andre siden. Det høyeste passet på turen over fjellet var ca. 4600 moh. Da går det ikke spesielt fort fremover... Første dagen hadde vi strålende fint vær oppover dalsiden. Vi passerte mange små bosetninger ettersom vi arbeidet oss høyere og høyere oppover.

Folk er svært fattige i disse karrige landskapene. Skulle gjerne hatt med noe til de vi passerte, men vi tenkte dessverre ikke på det før etterpå. Denne lille jenta ga spesielt inntrykk der hun kom springene mot porten med sine sandaler laget av gamle bildekk. Hun var selvsagt uten sokker i heller kalde omgivelser...

For oss var det rene "luksus" turen. Vi hadde seks stykker som passet på oss, pluss 4 hester til å frakte alt utstyret. Det var en kokk, en kokkeassistent, to hestekarer/hjelpere, guide og en "fotograf" fra firmaet vi brukte. De hadde med seg både kjøkkentelt og spisetelt, i tillegg til telt til oss og til guiden/fotografen. Var nesten litt flaut med alt oppstyret bare for oss... Her er Arnstein og guiden klare til å innta den første av tre lunchretter.

Tre retter var gjennomsnitt både til lunch og middag! Selv med spisetelt var det bitende kaldt første kvelden. Antar det var ned mot 0 grader, men med kald vind ned fra fjellene føltes det mye kaldere! Skal si det var godt å krype ned i soveposen!

Vi hadde bestilt sol andre dagen for å få best mulig utsikt mot alle 5000 meter toppene, men vi ble i steden møtt med skyer og snøbyger! Her sliter Arnstein seg over en av passene.


Været lettet utover dagen, men dessverre litt for sent for at vi fikk det beste utsynet fra toppen. Da vi stoppet for lunch i en liten fjellandsby, ble vi møtt av småjenter som ville selge oss diverse småting som familien hadde laget. Deriblant dette sjarmtrollet.





Siste dagen kunne vi igjen stå opp til solskinn og nydelig vær. Arnstein suger til seg varmen fra de første solstrålene med fjelltoppene og isbrer i bakgrunnen.

Veien ned dalsiden til Lares ble en enkel etappe. I Lares stoppet vi for å beundre alle fargene på det lokale markedet.


Vi avsluttet turen med lunch, avslapping i solen og et bad i de varme kildene i Lares.

Machu Picchu

Det store målet for de aller fleste som kommer til Peru, er selvsagt Machu Picchu. Denne forlatte Inka byen langt oppe fjellene som aldri ble oppdaget av spanjolene. Den er derfor svært godt bevart. Den er nå også valgt ut blandt de 7 nye verdens under. Arnstein og jeg var på en 2-dagers tur 25-26. sept.


Inka kulturen hadde sitt utspring tidlig på 1200-tallet, men storhetstiden var i en 100-års periode fra ca. 1438 til ca. 1533. Kulturen falt i grus da spanjolene invaderte Peru, plyndret og ødela templene og tok med seg gullet hjem til Spania. Inka emperiet omfavnet et stort område, hele dagens Peru, store deler av Ecuador og Bolivia, sørlige deler av Colombia, nordre del av Argentina og et langt stykke sørover i dagens Chile. Cuzco var hovedstad i Inka imperiet. Machu Picchu ligger ca. 70 km nordvest for Cuzco. Machu Picchu ble bygd i storhetstiden til Inka imperiet, ca. 1450.


Machu Picchu har en spektakulær plassering oppe på en fjellhylle på ca. 2430 mho. Det er stupbratt 600 meter rett ned på begge sidene. Vi tok buss/tog fra Cuzco til til Aguas Calientes som ligger i dalbunnen under Machu Picchu. Derfra går det minibusser i skytteltrafikk opp og ned de bratte fjellsidene. Selv om det var en del turister der, så syns vi det var langt mindre enn forventet. Vi var der to halve dager og hadde nesten Machu Picchu for oss selv de siste to timene før de stengte første dagen. Da traff vi også på en vill kanin/hare mellom ruinene.


Morgenen etter stilte vi "uthvilte" klokken 06:00 utenfor porten og skulle oppleve Machu Picchu i soloppgangen. Vi ble møtt med et tåkehav, men det var svært mystisk da tåken begynte å lette og solen slapp inn mellom tåkedottene.


Arnstein i porten inn til Machu Picchu. Bildene under viser terrassene som de brukte for å dyrke mat og restene av bolighusene for arbeiderne.

Cuy

Det er utrolig mye god mat i Peru. En av spesialitetene er Cuy, eller kanskje bedre kjent som Marsvin...

Mange vil nok vegre seg for å spise "kjæledyrene" sine, men her ales Marsvin for å spises som vi aler for eksempel griser. Cuy er nok den viktigste kjøttkilden for mange familier på landsbygden i Peru.

Før...

... og etter...

Det er faktisk veldig godt!