Øyboerne har oppdaget verdien av turismen, så det er nok ikke lenger så autentisk som det en gang var. Igjen, i følge guiden vår, er det bare ca. 10% av de såkalte øyboerne som faktisk bor der. De aller fleste har hus i Puno og drar frem og tilbake mellom øyene. Uansett om de var svært opptatt av å selge det de hadde laget, så var det en spesiell og fargerik opplevelse.
Foruten fisken i sjøen, hadde de et lite nett med "oppdrettsørret".
De hadde også noen fuglearter som de alte opp for å spise og så hadde de selvsagt cuy (marsvin).
De tok oss også med ut på båttur i en sivbåt. Jeg fikk selskap av dette sjarmtrollet mens mor styrte båten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar