Costa Rica

Det begynner å bli en stund siden jeg oppdaterte bloggen. Siden sist har jeg komt meg til de sentrale deler av Costa Rica og har startet en 3-ukers periode med spanskundervisning. Jeg er i en liten "landsby" som heter San Joaquin de Flores. Den ligger like utenfor hovedstaden, San Jose. Det er stille og fredelig her samtidig som man har alle fasiliteter tilgjengelig, enten i byen, eller innen kort avstand. Det er også et "ekte" sted, ikke fullt av turistfeller og folk som helst vil snakke engelsk. Skolen er veldig fin, men det er litt for mange amerikanske college studenter der...

Skolen er mye mer "proff" en den i Guatemala. Her er det en herskare med folk som jobber med administrasjon, arrangerer turer, etc. Derfor er den også mer enn tre ganger så dyr som den skolen jeg gikk på i Guatemala. For min del, foretrekker jeg nok heller opplegget i Guatemala, men det er artig å prøve skoler i forskjellige land.

Det var godt å komme seg opp i "høyden" hvor temperaturen er mer levelig, dvs ca. 26-28 på dagtid, og 17-18 på døgnets kaldeste. San Jose ligger på ca. 1500 meter over havet. Det er faktisk mulig å komme opp på nesten 3000 moh ved å kjøre en halv time herfra. Der er det enda "svalere" og renere luft. Jeg var en tur dit forrige helg, og fikk nækontakt med Quetzalen. Quetzal er nasjonalfuglen til Guatemala. Den er svært sky og fantastisk flott! Fikk dessverre ikke tatt noen bra bilder av den, men for de som er interessert: http://www.pbase.com/jacklipworth/quetzal.

Det er regntid i Costa Rica nå, så det styrtregner stort sett hver eneste ettermiddag. Akkurat nå er det et fryktelig tordenvær utenfor vinduet... Det kan som kjent være fint med en paraply når det regner, denne planten kalles for fattigmanns-paraply. Kanskje ikke så vanskelig å tenke seg hvorfor...


Før jeg kom opp hit, var jeg fem dager på Stillehavskysten på et lite sted som heter Montezuma. Selv om det var flott, så var det altfor varmt og fuktig for meg. Svetten rant konstant! Det eneste stedet det var utholdelig var på stranden. Der gjorde brisen fra sjøen og muligheten for å ta en dukkert det levelig.

Det var et flott område med fantastiske strender og mye spennende urørt regnskog, men selve byen Montezuma er ikke så mye å skryte av. Det er et av stedene på "Gringo trailen", det vil si at det er fullt av ryggsekkturister, alle snakker engelsk og ingen "ekte" Ticos (folk fra Costa Rica kalles Ticos) bor der. De eneste Ticos som bor der, er de som lever av å "lure" ryggsekkturistene og de som bare er der for å røyke marihuana...

Det er et yrende liv på stranden og i regnskogenene av alle mulige fulgler og dyr. Disse fargerike krabbene, traff jeg over alt.

Den andre krabaten hadde skiftet ut huset sitt med et nytt og moderne i tidsriktige farger...

Til slutt vil jeg ønske alle sammen en riktig fin 17. mai!