Lake Atitlan og Tikal

De flotte dagene ved Lake Atitlan tok etter vært slutt. Lake Atitlan kan virkelig anbefales. Naturen, folket og de små bosetningene er fantastiske, men "byene" er ikke så mye å skryte over. San Pedro for eksempel, er en perle for de som ikke orker å gjøre noe, men heller vil bruke tiden på dop og øl. For oss andre, har den ikke så mye å tilby. Vi bodde på et lite overnattingssted som heter Isla Verde like ved en landsby som heter Santa Cruz. De har 8-10 små hytter som er plassert oppover i terrenget med utsikt utover innsjøen. Badet har ikke vegg mot innsjøen, i sted får man hele panoramautsikten rett inn i dusjen... Hadde nok vært litt kaldt på vinteren i Norge, men her funker det helt utmerket.

På vei fra Lake Atitlan til Tikal, fikk vi med oss en halv dag i Guatemala City. Tror ikke det er verdt å spandere så mye mer. I Tikal finnes en av de mest kjente forhistoriske Maya bosteningene. Det var fantastisk å gå der tidlig på morgenen, høre jungelen våkne til liv. Apene som brølte fra tretoppene, en vill gris som ruslet i skogkanten, papagøyer, og mange andre dyr, fugler og planter som vi ikke kjenner fra den norske flora og fauna. Vi hadde parken nesten for oss selv i 3 timer for "hordene" begynte å komme. Da tok vi en pause, spiste frokost, slappet av, spiste lunch, og gikk inn igjen da de andre begynte å gå hjem. Vi hadde 4-5 nye timer i parken og fikk med oss solnedgangen fra toppen av den høyeste pyramiden. Det som er spesielt med Tikal, er at den ligger midt inne i jungelen. Flere av pyramidene er 50-60 meter høye og rager over jungelen. Det er fantastisk å klatre opp på en pyramide og sitte å se over jungelens tak.