Semuc Champey

Noen kaller Semuc Champey for det åttende "under" i verden. Kanskje er det ikke det, men unikt og fantastisk flott er det uansett! Stedet ligger inne i jungelen et par timer fra Coban midt i Guatemala.


Vannet er krystallklart, rent og har perfekt temperatur. Kan det bli bedre å hoppe ut i vannet etter at man har svettet seg gjennom jungelen i ca. 30 grader?

Besøket til Semuc Champey inkluderte også en tur i en grotte full av vann. Det er første gang jeg har vært i en slik grotte. Iført kun badebukse og med et stearinlys i hånden bega vi oss inn i jordens indre. Flere steder var vannet så dypt at vi måtte svømme med stearinlys i ene hånden. Andre steder smøyg vi oss gjennom små sprekker og slapp oss ned i vannet! Utrolig artig og ikke minst spennende siden det ikke var så godt å vite hva neste øyeblikk ville bringe...

Total avslapping...

Jeg forlot Antigua for en uke siden og sette kursen nordover mot Coban. I dette området er det grønt og frodig året rundt. Det er ikke så mye å se i Coban bortsett fra et "gartneri" med mengder av forskjellige orkidéer. Dessverre blomstrer de i desember/januar, så det var ikke så mange å se. Etter en dag i Coban dro jeg ut til et lite sted i "jungelen". Der ble jeg lengre enn jeg hadde tenkt...

Stedet ligger i en Maya landsby en halv time fra Coban, men det føles mye lengre. I dette området bor det K'ekchi Maya, til forskjell fra Kiche Maya som bor i området hvor vi var på teltur. Gården ligger midt inne i skogen. Et slitt, rustikk sted med ett hovedhus og to hytter, egentlig en blåbær farm. Jeg hadde en hytte for meg selv med en stor terrasse. Der låg jeg i hengekøyen, hørte på fuglesangen, leste bok, eller bare stirret ut i luften... Deilig avslappende!

Stedet drives av en hippie fra USA. Han "flyktet" for 30 å siden på grunn av Vietnam krigen, han hater det meste med USA og spesielt Bush... Han er nok litt "tåkete" på grunn av litt for stort forbruk av halusinerende drugs, men er en svært interessant fyr. Han studerer magi og er svært interessert i alle former for "meditasjon". Stedet tiltrekkes derfor av denne typer mennesker. Jeg er vel ikke helt i den kategorien..., men jeg stortrivdes og ble blant annet kjent med en veldig hyggelig kar fra Belgia. Var bare til sammen fire andre der i de 6 dagene jeg var der, så det var virkelig rolig og avslappende.

Han har en kjæreste fra Frankrike (en pensjonert flyvertinne), som vartet opp med deilige supper, quicher og paier... Tanken er å lage det meste av maten fra ingredienser på gården. Det klarer de nok for det meste. Akkurat nå er det ikke helt sesong, men det var allikevel salat, brokkoli, rabarbra, urter, etc. å finne i hagen.

Dette er tiden for å plante mais. Da er det tradisjon at naboer og hjelpere blir invitert til lunch. Vi var invitert hjem til en Maya familie. Det var en opplevelse! Det kryr av unger! Hver familie har gjerne 8-10 unger og de får gjerne den første når de er 15! Hushjelpen på stedet jeg bodde er 45 (ser ut som hun er 65), hadde sitt siste barn da hun var 44. Hun er allerede bestemor til 8, aner ikke hvor mange barn hun har. Sikkert snart oldemor!

En annen stor opplevelse, var da jeg oppdaget et kolibrireir på et strå! Tro det eller ei, men det var festet til bladet på et stort strå som stod i kanten av en bekk. Check it out!

Stedet anbefales! Si fra dersom du vil ha mer info og link til hjemmesiden hans. Det er mye spennende der!

Telttur i Maya høyland

Tone reiste tilbake til Norge på mandag. De siste dagene før hun drog, var vi på en 3-dagers telttur. Turen gikk i de vestre delene av Guatemala i det som kalles Maya høyland siden områdene stort sett bare er befolket av forskjellige Maya grupperinger. Mange snakker kun Maya dialekter. Det var en tøff tur på gamle Maya stier opp og ned bratte fjellsider. På store deler av turen var vi over 3000 meter, men vi måtte både opp og ned... Ikke minst ned var slitsomt gjennom tett vegitasjon.

Den første natten overnattet vi like ved denne"forlatte" landsbyen langt oppe i fjellsiden. Det ble ikke mye søvn, spesielt siden vi ikke hadde liggeunderlag, men man har vel egentlig ikke lov å klage for så lite... Et stort jordskred hadde tatt veien til landsbyen, så de fleste hadde valgt å flytte. De levde likevel i håpet om at veien skulle repareres. Derfor gikk de frem og tilbake hver dag på en kjempebratt sti for å vedlikeholde jordlappene sine.

Man får virkelig perspektiv på hvor utrolig godt vi har det i Norge når vi ser hvor mye disse folkene jobber for å få mat på bordet. Langt oppe i fjellsidene arbeider de jorden for hånd, planter mais, poteter og bønner. Hver dag går de gjerne 2-3 timer fra der de bor for å komme til sin "campo" (jordflekk). Når de er klar til å høste, må alt bæres ned på ryggen (eller hode som de gjerne gjør her). Til og med ved for å lage mat, bærer de lange strekkninger.

Andre dagen gikk vi gjennom mange gamle og nye bosettninger over 3000 meter og traff mange hyggelige lokale. Vi gjekk så inn på en rygg som er del av vulkanbeltet som går nord-sør i de vestre deler av Guatemala. Dessverre var det (som vanlig i følge var guide) grått og litt regn på ettermiddagen, så vi fikk ikke sett så mye.

Vi slo leir oppe på ryggen like ved vulkan Zunil (3542 meter) og våknet til en panoramautsikt neste dag. Da var en kald natt på 3500 meter nesten glemt. Det er kjølig i sommertelt og uten liggeunderlag i slike høyder (selv i Guatemala...). Bak guiden vår er vulkan Santa Maria.

Bildet over viser utsikten mot sør. Alle seks toppene er vulkaner. De tre lengst bak i bildet, er de samme tre som omkranser Antigua. De tre andre ligger rundt Lago de Atitlan. Bildet under viser utsikten mot nord. Det høye fjellet bak i bildet, er den høyeste vulkanen i Guatemala; Tajumulco (4220 meter).

Den tredje dagen startet med vidt utsyn og en fin tur på toppen av vulkanryggen, men etterhvert ble det rett nedover gjennom tett jungel. Akkurat her er det flatt, men det varte ikke lenge...

Det var utrolig deilig å komme ned og avslutte turen med et bad i naturlige varmekilder. Tre dagers skitt og svette ble vasket bort i deilig mineralsk vann fra fjellet bak...

Bilder fra Tikal

Tikal ble befolket av Maya indianere for ca. 2700 år siden. Noen av de eldste byggverkene er fra denne tiden, men det fleste som er synlige nå, er bygd på Tikal sin storhetstid rundt 400-800 e.kr. De fleste bygningene har opp gjennom tidene blitt erstattet med nye, derfor er det ikke så mye igjen av de originale byggverkene.

Fra venstre til høyre stiger tempel 1, 2 og 3 opp fra jungelens tak. Bildet er tatt fra toppen av tempel 4.

Her står jeg foran tempel 5. Tempel 5 er en av de høyste. Det rager 58 meter over bakken. Det var litt småekkelt å klatre opp de bratte trappene. Bildet til venstre er tatt fra toppen av tempel 5 og viser tempel 1 (Temple of the Grand Jaguar). Tempelet ble bygd over graven til "King Moon Double Comb" som regjerte på 700-tallet.

Overgrodde byggverk som er under restaurering.

Disse bildene er fra Gran Plaza. Bak Tone er tempel 2.

Bildet til høyre viser et alter foran tempel 1 ("den store Jaguaren"). Tempel 1 er 44 meter høyt. Det er ikke lenger mulig å klatre opp til toppen siden minst to har endt sine dager der ( i følge guide boken)... Det er mulig å klatre opp på det 38 meter høye tempel 2. Der få man en flott utsikt over Gran Plaza og jungelen rundt.

Bilder fra Lake Atitlan

Lokal flora rundt Lago de Atitlan

Utsikt over Lago de Atitlan med vulkan San Pedro i bakgrunnen. Nede til høyre i bildet ligger et annet flott overnattingsted som heter La Casa del Mundo.

Vi bodde i disse superhyggelige hyttene med en fantastisk utiskt fra dusjen...

Hotel Isla Verde kan virkelig anbefales!

Over, fra strandkanten like nedenfor der vi bodde. Under, utsikt fra frokostbordet på Hotel Isla Verde.

Vi møtte mange utrolig hyggelige lokale, deriblant disse barna...

Bilder fra makedet i Chichicastenango

To kule herremenn i lokale drakter...











...og to kvinner i sine lokale drakter.Kalkuner til salgs...

Tone på shopper'n... Teppe nummer to av hvor mange?

Late dager i Belize

Nå har vi snart vært fire dager i Belize på en liten øy (eller sandbanke med noen palmer på...) langt ute i det karibiske hav som heter Caye Caulker. Her er det stort sett bare "rasta" og "go slow" som gjelder. Øya har tre veier; front street, middle street og back street. Man kan gå fra øst til vest på 5 minutt, og fra nord til sør på langt under en time. Det er ingen private biler her, kun golfbiler og sykler. Alle veiene er av hvit sand. Sand er også det mest vanlige gulvmaterialet i de fleste barer og restauranter...
Den første dagen var det ganske mye folk her siden mange lokale fra Belize hadde lagt påskeferien hit, men da de drog, ble det enda fredeligere. Sjøen er så blågrønn som man bare kan drømme om, og temperaturen i vannet er et sted mellom 25 og 30 grader. Temperaturen på land er altfor høy til å kunne bevege seg mye, derfor står det også skilt over alt som oppfordrer til å "Go Slow".

Vi har slappet av, badet, padlet kajak og snorklet. I dag var vi ute på korallrevet og snorklet. Ikke så fargerikt som Great Barrier reef i Australia, men mange flotte koraller og mye fisk. Vi svømte sammen med skater (sting-ray). Fikk til og med klappe på en. På det meste hadde jeg åtte skater rundt bena... og en stor feit Baracuda med sylskarpe tenner... Var litt skeptisk til skatene siden det var en slik Steve Irwin (den gærne krokodille-mannen fra Australia) ble drept av. Piggen var svært synlig, men guiden forsikret oss om de ikke var farlige så lenge vi ikke skremte de, eller stod på de... Heldigvis ingen hai, men vi ble litt bekymret da vi såg "haifinner" da vi padlet kajak. Det var nok bare en flokk delfiner...

Lake Atitlan og Tikal

De flotte dagene ved Lake Atitlan tok etter vært slutt. Lake Atitlan kan virkelig anbefales. Naturen, folket og de små bosetningene er fantastiske, men "byene" er ikke så mye å skryte over. San Pedro for eksempel, er en perle for de som ikke orker å gjøre noe, men heller vil bruke tiden på dop og øl. For oss andre, har den ikke så mye å tilby. Vi bodde på et lite overnattingssted som heter Isla Verde like ved en landsby som heter Santa Cruz. De har 8-10 små hytter som er plassert oppover i terrenget med utsikt utover innsjøen. Badet har ikke vegg mot innsjøen, i sted får man hele panoramautsikten rett inn i dusjen... Hadde nok vært litt kaldt på vinteren i Norge, men her funker det helt utmerket.

På vei fra Lake Atitlan til Tikal, fikk vi med oss en halv dag i Guatemala City. Tror ikke det er verdt å spandere så mye mer. I Tikal finnes en av de mest kjente forhistoriske Maya bosteningene. Det var fantastisk å gå der tidlig på morgenen, høre jungelen våkne til liv. Apene som brølte fra tretoppene, en vill gris som ruslet i skogkanten, papagøyer, og mange andre dyr, fugler og planter som vi ikke kjenner fra den norske flora og fauna. Vi hadde parken nesten for oss selv i 3 timer for "hordene" begynte å komme. Da tok vi en pause, spiste frokost, slappet av, spiste lunch, og gikk inn igjen da de andre begynte å gå hjem. Vi hadde 4-5 nye timer i parken og fikk med oss solnedgangen fra toppen av den høyeste pyramiden. Det som er spesielt med Tikal, er at den ligger midt inne i jungelen. Flere av pyramidene er 50-60 meter høye og rager over jungelen. Det er fantastisk å klatre opp på en pyramide og sitte å se over jungelens tak.

Feliz Cumpleaños!

Are fyller 30-år i dag!

Gratulerer masse, masse fra oss!

Klem fra Tone og GT

Markedsdag i Chichicastenango

Søndag er markedsdag i Chichicastenango. Vi reiste fra Antigua lørdag for å installere oss og være klar for markedet når det starter i 7-tiden om morgenen. Vi tok "kyllingbuss" fra Antigua. Det var en opplevelse, på godt og vondt...

"Kyllingbuss", er bussen som de lokale tar, turister tar minibusser og betaler minst 10 ganger så mye. Disse bussene er utrangerte skolebusser fra USA (se bilde fra en tidligere posting). De fylles til randen med folk. Vi var ca. 80 i en buss som har seter til 40. Det var mildt sagt trangt! Det var interessant, men jeg tror ikke det blir flere turer med "kyllingbuss".

Markedet i "ChiChi" var utrolig fargerikt, og det er utrolig mye folk, men selve byen er ikke så mye å skryte av. Etter markedet reiste vi til Lago de Atitlan. En svær innsjø med flere små landsbyer rundt. Vi bor på et lite, sjarmerende sted med masse palmer og blomster. Vi måtte ta båt for å komme her, siden det ikke går vei.

I dag gikk vi en 3-timers tur langs innsjøen gjennom flere små bosettninger. Folk er så utrolig smilende og hyggelige her.

Jeg har dessverre ikke mulighet til å legge ut bilder her vi er nå, men skal prøve senere. "Vi", er Tone og jeg. Jeg fikk besøk av Tone for en knapp uke siden. Hun skal være her to uker til. Hyggelig å ha reisefølge!